Mine blanda kjendsler…

Saman med størstedelen av Israel, er eg av den oppfatning at Israel ikkje bør gje seg enno. Dersom me gir oss no, vil tapa me har lidd vere meiningslause, og det er berre eit spørsmål om kva tid me skal gjere ferdig det me starta no. Tida er komen for å stoppe Hamas, som ikkje på nokon måte prøver å skjule at hovudmålet deira er å utslette Israel.

Likevel er eg ikkje den einaste som finn dette komplisert. Dersom me vel å ta dette fullt ut, med bakkestyrkar i Gasa (delvis for å unngå for store sivile tap i Gasa), er det så risikabelt at me må rekne med at prisen vert høg. Når denne risikoen i praksis vert tatt av våre soldatar, som er våre menn, søner og fedre, – så er det klart det vert komplisert.

Soldaten min på veg ut for å forsvare landet sitt.

Men me kan berre ikkje fortsetje slik som det har vore fram til no heller. Det er uakseptabelt at snart halvparten av folket vårt skal leve i konstant frykt for rakett-åtak. Det er kun takka vere Guds under og mirakel at me ikkje har lidd større tap i åra som har gått. Me er nødt til å gjere noko med situasjonen, og det kan virke som om at tida no er inne.

Så utruleg nok går eg her og håpar på at det ikkje vert noko av denne våpenkvila det har vore snakk om. (Fordi eg veit at det ikkje vil verte noko ekte og varig våpenkvile uansett. Me har lært av erfaring at Hamas ikkje er av typen som held denne type lovnadar.) Endå meir utruleg er det at dei som bur i Sderot og Beer Sheva og dei andre byane som dagleg får rakettar mot seg, brukar kvar mulighet dei får til å be leiarane våre om for all del å ikkje gå med på noko våpenkvile!

Hovudet mitt seier at det er dette eg håpar på, men eg kan ikkje alltid få hjartet mitt heilt med på det… Som når eg i dag morgons kom ned for å lage frukost, og berre måtte heilt fort sjekke kva dei siste oppdateringane på nettsidene var, og fann at ein av dei høgaste leiarane innan militæret var hjå desse soldatane som har vorte innkalla no for å gje dei nokon siste oppmuntringsord før den aktive tenesta verkeleg byrja… Då kjende eg som om det søkk djupt inne i meg, – så det skjer verkeleg, altså… Dette som me håpar på, men samstundes skulle ynskje me ikkje trengde å gjere… For me ser for oss våre kjære der inne i alt kaoset, i denne svært farefulle situasjonen, – og det er klart me ville foretrekke å finne ein veg utanom!

No er det enno uvisst akkurat kva som vil skje. Ein høyrer dei ulike meiningane folk rundt om i verda har om kva som bør gjerast. Me ber om at leiarane våre må ha visdom, mot og tru for å gjere det rette. Og me ber om Guds vern over soldatane våre og over oss alle.

Advertisements

2 thoughts on “Mine blanda kjendsler…

  1. Ellen says:

    Tårene triller for deg og din soldat. Gud velsigne dere ❤

  2. Anne vaaga says:

    Vi ber for dere. Eimund er med og ber i aftenbønna si om visdom til Israels ledere og at Gud skal beskytte Seth og være hos dere tre hjemme. Guds fred fra Anne&Hans Egil, Eimund og lillegutt i magen..

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s